Utvandringen til Medina Profetens hijra, det vil si hans utvandring i 622, markerer bruddet med det gamle stammesamfunnet og derved med jahiliyya, «hedendommens eller uvitenhetens tid».
Fra 1999 har det ligget bilder av Muhammed på nettsidene til Universitetet i Bergen kjøpt i Iran og i Egypt. Bildene ble publisert i forbindelse med et ikonografiprosjekt som tar for seg religiøse populærbilder i muslimsk kultur. Bildene ble fjernet 31. januar 2006 etter en debatt om bildeforbudet i islam, blasfemi og ytringsfrihet. Mest oppmerksomhet fikk 12 karikaturtegninger fra danske Jyllands-Posten.
Rayhana bint Zayd, judisk slavkonkubin; hon togs som krigsbyte 627. Det har diskuterats huruvida hon senare blev present med Muhammed.
Hijra ble også utgangspunktet for islams tidsregning. I Medina fant det nye religionssamfunnet sin form; i tillegg til det religiøse budskapet inneholdt Muhammeds forkynnelse fra Medina-perioden lover og forordninger av sosial, juridisk og politisk karakter.
Det er ulike oppfatninger av i hvilken grad de enkelte hadith kommer fra Muhammed. Tolkningen av proveniens og autentisitet for hadith er en omfattende virksomhet innenfor islamsk teologi. Mange hadith er uekte; enten skapt i god tro eller for å legitimere en spesiell adferd.
Siden biografiene bygger på muntlige kilder, er det en del forskjeller, Adult men de er i stor grad samstemte om hovedtrekkene. Det kan skyldes at alle har brukt biografien til Muhammed Ibn Ishaq som kilde. Både al-Waqid og al-Tabari har trolig hatt tilgang på en eldre variant av biografien til Ibn Ishaq, enn den som er bevart.
Siden gruppene i Medina tok Muhammet til leder, er det reist tvil om denne delen av biografiene. Det kan være at han hele tiden bodde i Medina, og at knytningen mot Mekka er en senere konstruksjon for å knytte ham mot ættegrupper fra Mekka som senere tok more than makten i bevegelsen.[32]
Biografiene og sitatsamlingene spiller en viktig rolle i tolkningen av Koranen. De prøver blant annet å forklare i hvilke sammenhenger Muhammed sto fram med de ulike delene av Koranen.
Det finnes ikke bevarte skriftlige kilder om Muhammed fra Muhammeds samtid. Den eldste muslimske kilden vi har er Koranen. Den skal etter tradisjonen ha blitt samlet til en read more bok om lag twenty år etter hans død. Det er imidlertid ingen bevis for eksistensen av Koranen i noen form før på click here 690-tallet, og tradisjonen som plasserer den til om lag 650 er fra midten av seven hundred-tallet.
I islam er Muhammed rekna som profet, han vert difor ofte omtala som profeten Muhammed. Koranen er islam si heilage skrift og profeten Muhammed si openberring. For dei truande er Koranen Allah (Gud) sine ord i bokstavleg nemning, ein kopi av ei himmelsk bok «nedsend» til Muhammed through openberringar. Muhammed står sentralt i den muslimske truvedkjenninga sjahada: «Ikkje finst nokon annan gud enn Allah, og Muhammad er bodberaren åt Allah».
Khadidja bint Khuwailid var en rik köpmanänka i Mecka som äktades 595 och var Muhammeds enda hustru medan hon levde. Tillsammans med konkubinen Maria var hon den enda som gav Muhammed några barn. Hon dog 619.
Arbabiske kilder fra middealderen hevdet at Muhammed ved sin død i 632, stort sett var hersker around hele Den arabiske halvøya.
Pilegrimsferden Muhammed dro mot Mekka i 630, inntok byen og renset Kabaen for gudebilder og det som minnet om «hedendommens tid». I check here 632 click here foretok han sin siste pilegrimsferd, som ble forbildet for hvordan de troende skal utføre pilegrimsritualet. Han døde samme år.
Arabiske kilder fra middelalderen skriver at flere stammer sluttet seg til Muhammed og etter to viktige slag (slaget ved Uhud i 625 og slaget ved gravene) var muslimene i år 630 sterke nok til å angripe Mekka, som raskt kapitulerte.
Dette fileørte til large demonstrasjoner mot danske ambassader i muslimske land, boikott av danske handelsvarer og brenning av danske flagg. Det gikk så langt at den danske ambassaden i Syria ble angrepet og påtent. Det danske matvarekonsernet Arla måtte i 2006 si opp 160 ansatte som et resultat av boikotten av danske handelsvarer. Også Norge merket reaksjoner da tegningene ble trykket i det kristne tidsskriftet Magazinet.